Tanken om å samle de lokale tyske gjeterhundene til èn allround brukshundrase som ivaretok de utmerkede bruksegenskapene ble født i siste halvdel av 1800-tallet.
Den første oppdrettersamlingen fant sted i 1878.
I 1881 ble Phylax - det første forsøket på å starte en forening - stiftet. Store vanskeligheter med å bli enige om èn felles rasestandard gjorde at denne foreningen fikk kort levetid.
I 1899 ble derimot Die Verein für Deutche Schäferhunde (SV) stiftet med kavaleri kaptein Max Èmile Frèdèric von Stephanitz i spissen. Arthur Meyer satt som president fra starten til 1901 da Max selv tok over presidentvervet og ble sittende til Adolf Hitler avsatte ham i 1935.
Max skrev omgående standarden som ikke er mye endret siden (tillatt størrelse er økt med 5 cm) og "Schäferhund bibelen" - Der Deutsche Schäferhund in Wort und Bild. SV kunne allerede første år avholde vinnerutstilling, fremlegge stambok og godkjennes av VDH og FCI.
SV samarbeider med tysk kennelklubb, der Verband für das Deutsche Hundewesen (VDH), som igjen er tilsluttet verdensorganisasjonen for kennelklubber, Federation Cynologique Internationale (FCI) i Belgia.
I 1968 ble Europaunionen for Schäferhundklubber (EUSV) stiftet i Tyskland. Denne bli i 1974/75 avløst av Verdensunionen av Schäferhundklubber, Weltunion der Schäferhund Vereine (WUSV) med sete i Tyskland. WUSV's president er SV-presidenten, forretningsføreren er SV's direktør og WUSV's kontorer er SV's i Augsburg.
Schäferhunden er en kryssning mellom den syd-tyske rolige, føyelige, ofte langhårede Würtensberger gjeterhunden som kunne mangle isolerende underull og den nord-tyske nokså harde, korthårede, gjerne grå Schwaben/Thüringen gjeterhunden som hadde korrekt, værbestandig hårlag.
Stifterne av SV ønsket å lage en omgjengeligere brukshund enn modellen i nord, krysset denne med de roligere sydtyske gjeterhundene og kom over tid frem til den rasetypiske Schäferhunden som er en årvåken, sunn arbeidshund som dekker et stort arbeidsfelt, er hardfør, omgjengelig, arbeidsglad og en god bruks-, hobby-, familie- og sportshund.
Et idealistisk avlsarbeid, rasens hardførhet, gjeterhundegenskaper og hundens allsidige brukbarhet la grunnlaget for dens suksess.
Schäferhunden ble i løpet av få år verdens mest brukte, allsidige brukshund, ikke minst fordi den viste seg svært dugelig som tjeneste- og militærhund i verdenskrigene.
Allerede fra starten ble det avholdt årlige avlsskuer hvor det ble styrt med jernhånd hvordan en Schäferhund skulle se ut og være.
Den første stambokførte Schäferhund - SZ1 - var Horand von Grafrat som Max kjøpte av Sparwasser's kennel. Horand's opprinnelige navn var Hector von Linkesheim men han ble omdøpt og fikk Max' kennelnavn "von Grafrat" (av Grevens Råd).